En liten tekst der jeg tar et oppgjør med «byrden av å burde», snill pike-syndrom og at jeg faktisk synes vi damer og bruder burde være litt mindre medgjørlige.
«Bildet med bannefingeren»
I mai 2021 var jeg på en helt fantastisk fotoshoot hos Studio Eplekjekk. Det kan varmt anbefales! Da fotografen June Witsøe spurte hva slags bilder jeg ville ha, sa jeg: noe annerledes. Noe helt annet enn et vanlig, oppstilt brudekjolebilde av en dame som smiler søtt og ser blygt inn i kamera.
En av bildene ble dette. Da jeg så det tenkte jeg at “det der kan jeg jo ikke bruke, det vil bare sjokkere og provosere, kanskje noen vil ta det ille opp”. Og nettopp derfor har jeg bestemt meg for å poste det også.
Historien bak
Med dette bildet vil jeg si noe til dere, til verden og til meg selv.
Helt siden jeg begynte å bli bevisst på hvem jeg var har jeg levd med den påførte skammen ved å være annerledes. Jeg har alltid vært en nerd, og frem til jeg var voksen hadde jeg helt andre interesser enn mine jevnaldrende. Jeg kom tidlig i puberteten, og da fikk jeg store former og større kropp. Og disse tingene er jeg blitt fortalt er feil, at jeg er feil, fordi min kropp ikke passer inn i idealet, og at jeg er rar, fordi jeg har rare interesser.
Derfor har jeg gjemt meg. Valgt klær som folk med min kroppsform “skal ha” og “bør bruke”, gjort trygge valg og vært snill pike, prøvd å være annerledes på en måte som ikke skremmer noen vekk, prøvd å tilpasse meg omgivelsene så godt jeg kan, og ikke skrike så høyt om at jeg er annerledes. Jeg har feilet mange ganger, hevet stemmen, gått i rød tettsittende kjole, vist en metaforisk finger, og blitt satt godt på plass.
Det er ikke sunt å skjule hvem man er. Man går glipp av utrolige muligheter til å gjøre ting og møte mennesker som kunne gjort veien mye enklere.
Da jeg giftet meg første gang hadde jeg et veldig tradisjonelt norsk bryllup, akkurat slik det skulle være. Det var drømmen min, men i all hemmelighet gråt jeg fordi jeg ikke passet inn i den. Jeg var ikke slank og pen nok, og måtte velge en brudekjole som skjulte det. Jeg følte meg pen på bryllupsdagen min, men valgene mine ble tatt med altfor mange hensyn til “byrden av å burde”.
Da jeg begynte å planlegge mitt andre bryllup hadde jeg heldigvis begynt på et seriøst oppgjør med alt det som har holdt meg igjen, og selv om det er lang vei igjen å gå, så var jeg sikker på én ting; denne gangen skulle jeg velge den brudekjolen jeg ville ha, ikke den jeg tror at andre synes at jeg burde ha eller den stilguidene har valgt basert på min kroppsform.
Ikke lenger flink pike
Jeg startet Gjenbrud fordi jeg ville være med å gjøre en forskjell. Gjøre ting på en annen måte. Gjøre gjenbruk og bærekraft til en mer normal del av bryllupsplanlegging. Og tilby et større mangfold av stiler, priser og størrelser, og med det større valgfrihet.
De første seriøse tilbakemeldingene jeg fikk var at jeg måtte ha bilder som lignet mer på “de profesjonelle salongene” sine. Det sved. Og så tente det noe i meg.
Gjenbrud er et foretak. Det er per definisjon en profesjonell salong. Mye av motivasjonen bak Gjenbrud er å tilby et større utvalg enn det som er på moten akkurat nå, å ha muligheten til å prøve noe annet enn det som er i bryllupsmagasinene hvis man vil det, og finne noe som passer til akkurat deg. Jeg vil ikke at Gjenbrud skal se ut som alle andre, jeg liker at bildene mine stikker seg ut. Og det var mine bilder som havnet i Dittbryllup. De bildene har jeg tatt!
Be Bridezilla!
Jeg brenner hett for at folk skal ha akkurat det bryllupet de vil ha selv. Jeg har vært i mange perfekte bryllup, og det som gjorde de perfekte var at de gjenspeilet brudeparet. I dag påvirkes vi av så mange ting, vi kaller det å hente inspirasjon, men jeg tror også vi lar oss fortelle hvordan vi bør gjøre ting, hva vi må ha med, hva folk forventer at et bryllup skal inneholde, mye mer enn vi er klar over.
Disse bildene er en beskjed til alle som sier at jeg må være, gjøre, se ut som, servere det samme som alle andre: Jeg er FERDIG med det! Og det er min drøm for alle som vil bli en Gjenbrud.