N\u00e5r ble jeg opptatt av b\u00e6rekraft? Usikker<\/p>\n\n\n\n
Jeg vokste opp med gjenbruk, jeg arvet og vi kj\u00f8pte brukt. Jeg tenkte ikke s\u00e5 mye over det, synes det var kult \u00e5 f\u00e5 kl\u00e6r som min eldre s\u00f8ster og en eldre tremenning hadde brukt, gledet meg til det.\u00a0Og mamma sydde og strikka. Jeg s\u00e5 p\u00e5 det som mulighet til \u00e5 f\u00e5 personlige ting som passet. Det var f\u00f8rst da jeg ble eldre at jeg inns\u00e5 at det ogs\u00e5 var et \u00f8konomisk \u00e5rsak til det, det var billigere \u00e5 lage selv.<\/p>\n\n\n\n
Jeg har alltid sydd, og lenge var jeg frustrert fordi jeg ikke fikk kl\u00e6rne til \u00e5 bli slik jeg ville. Jeg ville ikke kaste bort penger p\u00e5 kl\u00e6r som ikke ble bra, s\u00e5 jeg kj\u00f8pte billige tekstiler p\u00e5 salg. Etter hvert inns\u00e5 jeg at materialene har mye \u00e5 si for kvaliteten p\u00e5 sluttproduktet, og har s\u00e5 og si sluttet \u00e5 kj\u00f8pe billig polyester. N\u00e5 investerer jeg heller litt i ordentlige naturmaterialer, da blir produktet bedre og varer lengre. N\u00e5r det er sagt er det mange m\u00e5ter \u00e5 skaffe gode, billige materialer p\u00e5. Jeg handler gardiner og duker som jeg syr av, p\u00e5 salg og brukt.<\/p>\n\n\n\n
I dag er det \u00e5 sy til seg selv blitt moderne igjen, men egentlig av helt andre \u00e5rsaker. Vi har bedre tid og mer penger, og er opptatt av \u00e5 uttrykke oss selv som individer. Kj\u00f8p, bruk og kast-mentaliteten forsvinner ikke n\u00f8dvendigvis foran symaskinen. Jeg tror dog de som syr f\u00e5r mer kunnskap og dermed mer respekt for b\u00e5de materialer og arbeidet som ligger bak et plagg.<\/p>\n\n\n\n
Med den \u00f8kende bevisstheten om gjenbruk og b\u00e6rekraft er det nemlig ogs\u00e5 blitt lettere \u00e5 finne informasjon. De siste \u00e5rene har jeg l\u00e6rt mye om hvor lite b\u00e6rekraftig tekstilindustrien egentlig er, gjennom hele prosessen, av flere grunner. Produksjon og transport av tekstiler forurenser nest mest i verden, etter olja, og kl\u00e6r som masseproduseres er s\u00e5 billige at vi har r\u00e5d til \u00e5 bytte ut ofte. Ikke har de god nok kvalitet til \u00e5 vare veldig lenge heller, og derfor kastes det enorme mengder kl\u00e6r. Masseproduserte kl\u00e6r lages ofte i billige kunstmaterialer som enkelt og greit kan oversettes til plast (polyester, akryl, nylon osv). Disse materialene er det vanskelig \u00e5 resirkulere, s\u00e5 de blir landfyll, og partikler havner i havet, og slik fortsetter kl\u00e6rne \u00e5 forurense i evighet. <\/p>\n\n\n\n
Et annet stort problem er at de som lager kl\u00e6rne v\u00e5re arbeider under grusomme vilk\u00e5r. Jeg synes det burde lages mye mindre kl\u00e6r, i mye bedre kvalitet. At vi burde betale mye mer for kl\u00e6rne, og at pengene faktisk skulle g\u00e5 til de som lager dem, s\u00e5 de kunne leve verdige liv. Vi burde l\u00e6re \u00e5 sette pris p\u00e5 h\u00e5ndverk, bokstavelig talt.<\/p>\n\n\n\n
Jeg syr historiske antrekk og har l\u00e6rt mye historie av det, inkludert en del gamle teknikker, og mye om fordelene med \u00e5 bruke naturlige materialer som bomull, lin, silke, viskose etc. (n\u00e5r det er sagt s\u00e5 forurenser bomullsproduksjon ogs\u00e5 veldig mye. Forutsatt at du ikke kaster plastposen din i havet, s\u00e5 er den faktisk mye mer milj\u00f8vennlig enn en bomullspose<\/em>). <\/p>\n\n\n\n Vi vet lite om brudemoten blant vanlige folk f\u00f8r kameraets tid, fordi de eneste eksemplene p\u00e5 brudekjoler som er bevart kommer fra de rike som hadde r\u00e5d til \u00e5 ta vare p\u00e5 kjolen. Vi kan anta at arbeiderklassen ofte enten m\u00e5tte l\u00e5ne kjoler av hverandre, eller om de faktisk fikk laget en ny, s\u00e5 ble den laget s\u00e5 den kunne brukes i lang tid fremover. N\u00e5r kjolen ble slitt, ble den sydd om til andre ting. Dette kunne de gj\u00f8re fordi plaggene var laget av kvalitetsmaterialer og ble godt tatt vare p\u00e5.\u00a0<\/p>\n\n\n\n Jeg lurte i mange \u00e5r p\u00e5 hvorfor det ikke finnes noen brudekjoler etter mine form\u00f8dre fra 40-50 tallet, de har tatt vare p\u00e5 s\u00e5 mye annet. Det er fordi det var rasjonering p\u00e5 stoff, s\u00e5 alt m\u00e5tte brukes og brukes om igjen. Min bestemor l\u00e5nte kjole av sin s\u00f8ster da hun giftet seg, og den var nydelig! En av hennes venninner byttet bort sin brudekjole under krigen mot fisk og poteter.<\/p>\n\n\n\n Det var nok mange som sydde seg ny kjole til bryllupet sitt, men ikke n\u00f8dvendigvis med tanke p\u00e5 at de skulle v\u00e6re spesielt fint bare den ene dagen. Bryllupet markerte overgangen til en ny livssituasjon, og med det trengte man utstyr. F\u00f8r i tiden brukte man tiden f\u00f8r man giftet seg p\u00e5 \u00e5 lage seg utstyr man skulle ha med til sitt eget hjem. Man hadde verken tid eller penger til spesialdesignede bordkort og gjestegaver, man m\u00e5tte lage utstyr som skulle brukes mer enn \u00e9n gang; senget\u00f8y, tepper, gardiner og kl\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n En gang s\u00e5 jeg en dame som snakket om hva hun brukte penger p\u00e5, og hun sa noe jeg har husket siden. Hun snakket om at n\u00e5r hun handlet, s\u00e5 hun ikke p\u00e5 prislappen alene, men regnet p\u00e5 \u201cpris per bruk\u201d. Derfor brukte hun mer penger p\u00e5 plagg hun skulle bruke i hverdagen enn en kjole hun skulle bruke kanskje et par ganger i \u00e5ret.\u00a0Det er helt vanlig \u00e5 betale mellom 15 og 20 000 for en ny brudekjole i Norge i dag. Det er h\u00f8y pris per bruk!<\/p>\n\n\n\n Det er egentlig toppen av ironi; jo mer penger vi f\u00e5r, jo mer opptatt blir vi av \u00e5 produsere ting billigere, s\u00e5 vi kan kj\u00f8pe flere ting, istedenfor bedre ting. <\/p>\n\n\n\n Jeg har lurt mye p\u00e5 hva som skjer med alle brudekjolene som lages. Det er jo mange brudekjoler som aldri blir solgt, og de som blir det blir ofte brukt bare \u00e9n gang, kanskje to. Ordentlige* brudekjoler er kvalitetsh\u00e5ndverk, godt sydd, med godt s\u00f8mmonn, med tanke om at kjolen skal kunne tilpasses bruden. Stoffene i en brudekjole t\u00e5ler faktisk ganske mye, og kan b\u00e5de vaskes og syes om flere ganger. Det er gjerne pynten som setter begrensningene. <\/p>\n\n\n\n *(Det kan hende du personlig sparer noen lapper p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe billig kopikjole fra Kina, men det er fordi du ikke betaler for verken designerens eller skredderens arbeid, eller for materialene. Og da er det planeten som m\u00e5 betale i form av en kjole som ikke kan gjenbrukes.) <\/p>\n\n\n\n Da jeg begynte \u00e5 planlegge bryllup var det selvf\u00f8lgelig for meg \u00e5 se etter en brukt brudekjole. P\u00e5 Finn ligger det tusenvis av brudekjoler som er brukt \u00e9n gang. Nydelige kvalitetsh\u00e5ndverk som egentlig fortjener \u00e5 skinne mange ganger. Jeg skal bare ha \u00e9n brudekjole, men jeg vil gjerne bidra til \u00e5 gj\u00f8re brudekjolemoten mer b\u00e6rekraftig, og derfor startet jeg Gjenbrud. <\/p>\n\n\n\n Vil du v\u00e6re med og redde verden? Vurd\u00e9r en brukt brudekjole!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" N\u00e5r ble jeg opptatt av b\u00e6rekraft? Usikker Jeg vokste opp med gjenbruk, jeg arvet og vi kj\u00f8pte brukt. Jeg tenkte ikke s\u00e5 mye over det, synes det var kult \u00e5 f\u00e5 kl\u00e6r som min eldre s\u00f8ster og en eldre tremenning hadde brukt, gledet meg til det.\u00a0Og mamma sydde og strikka. Jeg s\u00e5 p\u00e5 det som […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-345","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/gjenbrud.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/345","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/gjenbrud.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/gjenbrud.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjenbrud.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjenbrud.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=345"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/gjenbrud.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/345\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":620,"href":"https:\/\/gjenbrud.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/345\/revisions\/620"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/gjenbrud.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=345"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/gjenbrud.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=345"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/gjenbrud.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=345"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}